Om det å tåle så inderlig vel den urett som rammer "de andre"

Innvandrere som kommer til Norge i dag møter et samfunn der debatten om innvandring har gått av skaftet. Holdninger basert på statstistikker om at innvandrere gjennom sin befolkningsandel kommer til å "ta over Norge," der organisasjoner som Folkebevegelsen Mot Innvandring ønsker å stoppe den "fremmedkulturelle innvandringen" og FrP med bred oppslutning i folket frykter en "islamifisering" av Norge. Den underliggende tanken er at styresmaktene skal ha "mistet kontrollen over innvandringen," og at den burde begrenses. Særlig gjelder dette for ikke-vestlige innvandrere. En undersøkelse utført av Human Rights Service viser av 50 prosent av Norges befolkning ønsker å begrense innvandringen fra denne grupen av mennesker. Jeg husker også å ha lest at en gruppe innvandrere ble tilbudt å bo på et område med stor rasfare, der forståelig nok befolkningen forøvrig ikke kunne tenke seg å bo. Velkommen til Norge!

En slik tankegang som beskrevet over blir for meg helt absurd når man tenker på at rundt 40 millioner mennesker er på flukt i verden i dag. På vår felles klode finnes det 40 millioner mennesker som har sett og opplevd noen av de verste handlinger og menneskerettighetsbrudd i krig. Dette er altså folk som meg og deg som blir fordrevet fra sine hjem og kanskje sine familier på grunn av krig og ufred i deres land hvor de har alt hva de kjenner til. Enkelte mennesker mistenkeliggjør disse menneskene, og sier de at de kommer hit for å ta av våre ressurser. Det er totalt uforståelig for meg at mennesker kan sitte inne med slike holdninger. Som om disse folkene ønsker at dette skal skje med dem. At de skal kunne ønske at familie, slekt og venner blir voldtatt eller myrdet foran øynene deres. At de blir tvunget på flukt! Enkelte mennesker i Noge i dag skulle hatt et kurs i grunleggende empati og sympati ovenfor andre. Og foreldre skulle vært forpliktet til å unngå at slike holdninger spres til barna.

Vi trenger å innse at vi lever på en felles klode. Vi har et mangfold av forskjellige mennesker i verden. Et mangfold som flere burde få øynene opp for. Alle mennesker har gode ressurser, noe positivt å bruke kunnskapene og ferdighetene sine på. Hvis de får lov. FrP nevnte i en TV-debatt for noen uker siden som et ledd i en argumantasjon om begrenset innvandring, at de (altså innvandrerne) ikke er ute i jobb. Mange innvandrere som prøver å komme seg inn på arbeidsmarkedet i Norge i dag, kommer ikke en gang på intervju av ymse årsaker. Kanskje på grunn av navn, hudfarge og så videre? Men i omsorgssektoren der vi mangler arbeidskraft fra "ekte etniske Nordmenn," er det bare å brette opp ermene å sette i gang! En annen argumentasjon går på at vi ikke kan gjør noe for andre mennesker (i form av U-landshjelp eller å øke innvandringen) på grunn av at vi må ta vare på våre egne. Dette altså i et land der man får dekket en stor andel av lønna dersom en skulle bli ufør, der man får tilgang på en egen bil dersom man av ulike årsaker ikke kan reise kollektivt, der den gjennomsnittlige nordmann har 45 Kvm å boltre seg på, pluss selvfølgelige ting som rent drikkevann (vi kan praktisk talt bade i vann) og rikelig med mat (som vi lagrer i skapene våre). Dette mens èn milliard mennesker lever på mindre enn èn dollar per dag, hvert sjuende menneske går sulten til sengs, og hvor 10 millioner barn årlig dør av sykdommer som kan forebygges og behandles. I tillegg har vi Hiv/Aids- epedimien som i hovedsak rammer fattige mennesker som derav blir enda mer fattige.

Rimer dette? Nå er det tid for en skikkelig selvransakelse! Rensk opp i holdniger, og kast ugresset!