Malenes hjerne

Bacheloroppgave
gaveoppbachelor
lorbachegaveopp
baelchorvegaopp
veaopplobachreg
evagpporolehcab
vegapoporlebaca


Dere skjønner tegninga

Haiti: mer enn en naturkatastrofe

Stabilitet og røtter

Et av treets unike evner er fleksibilitet; evnen til å bøye seg og la seg la seg føre av vinden uten å velte og gå under. Grunnlaget for en slik fleksibilitet ligger i de sterke og stabile røttene. Hadde det ikke vært for dem, ville et hvilket som helst tre kollapse av et helt enkelt vindkast.
På samme måte kollapset husene til hundretusenvis av mennesker på Haiti den 12. Januar 2010. Røttene var ikke sterke nok; overbefolkning og hus bygget i dårlige materialer på ustabil grunn tålte ikke det relativt beskjedne skjelvet som målte 7.3 på Richters skala.


Symptomer og bakenforliggende årsaker


Katastrofen på Haiti er noe mer enn en tragisk situasjon som krever en umiddelbar reaksjon av verden i form av penger. Katastrofen handler om noe mer enn nødbvendigheten av å bedre vann-og matforsyningen samt å skaffe legehjelp. Sist men ikke minst handler den om noe mer enn mennesker som i tiden etter jordskjelvet har mistet familie, hus og hjem.

Det overnevnte er selvfølgelig relevant og det er nødvendig i den nåværende situasjonen å sikre menneskers primærbehov, men vi fjerner ikke med dette roten til problemet som sådan. For meg handler dette om fattigdom. Ved at verden gir befolkningen på Haiti vann og mat, løser vi det umiddelbare behoved for akkurat det, men grunnen til at dette behovet ble så presserende, løser vi ikke. Ved å gi mennesker legehjelp, løser vi på samme måte behovet for å bandasjere og lege sår, men ikke grunnen til at såret ble så stort og verkende. Dette er akkurat det samme som når en sammenligner legevitenskapen med mer holostiske helbredelsesmetoder (som homeopati). Det er høyst nødvendig å benytte legevitenskapens kunnskap og kompetanse ved en akutt skade (stoppe symptomet) men det er også av stor viktighet å helbrede den bakenforliggende årsaken til skaden. Dersom symptomet er et magesår og den bakenforliggende årsaken for eksempel er stress, er det i aller høyeste grad nødvendig å helbrede såret, men dersom årsaken ikke håndteres (stress), vil sykdommen blusse opp gang på gang.

Haitis symptom er ren nød. Nød fordi et jordskjelv på en brøkdel av et sekund raserte husene til hundretusenvis av mennesker, nød fordi mennesker står igjen uten sine primærbehov dekket. Haitis bakenforliggende årsak er fattigdom. Fattigdom fordi hele verden godtar en klode med kollosale ulikheter mellom mennesker, der den rikeste femtedelen av klodens befolkning består av stappmette dessertetende mennesker som etter stor mediadekning om saken går med på å fordele litt av sitt eget overskudd; ikke på grunn av fattigdom, men et jordskjelv. Haitis bakenforliggende årsak er fattigdom, ikke mangel på penger, og fattigdommen må løses ved større omfordeling basert på alle menneskers rett til det grunnleggende som trengs for å ha et verdig liv. Spørsmålet er om verden forøvrig og ikke minst styresmaktene i Haiti er klare for dette? Haiti er ikke i nød i dag utelukkende på grunn av jordskjelvet, selv om katastrofen blottla problemene med de bakenforliggende årsakene.
Før ulykken levde nesten 80 prosent av Haitis befolkning på mindre enn to dollar (ca. 11 kroner) om dagen. Problemer med drikkevann og mat er heller ikke noe nytt - i en av de fattigste stater på den vestlige halvkule, der nær 10 millioner mennesker bor på et område på størrelse med hedmark fylke. Skjelvet var heller ikke sterkere enn at mange av de nå sammenraste husene kunne tålt drønningene dersom de var bygget i stabilt materiale på stabilt grunn.

Så når saken og blesten omkring den legger seg, har man ikke nødvendigvis gjort noe med årsakene til at situasjonen oppsto. Katastrofen på Haiti er mer enn en naturkatastrofe; den er i tillegg et spørsmål om omfordeling, spesielt fra deres egne myndigheter.

Devdutt Pattanaik: East vs. West -- the myths that mystify | Video on TED.com

Kulturforskjeller?

Denne videoen: et 18- minutters foredrag med Devott Pattanaik gir et øyeåpnende, nytt og friskt innslag i nåtidens diskusjoner rundt vår nye globale, flerkulturelle verden. I takt med teknologiske nyvinningers inntog (internett og fly for eksempel), samt inn -og utvandring kan det argumenteres for at verden oppleves som mindre (eller føles nærmere). Altså at verden utenfor våre egne landegrenser til stadighet kommer stadig nærmere vår egen. I denne forbindelse står vi overnfor store utfordringer når det kommer til møter mellom kulturer med forskjellig logikk. Det er her avgjørende at man utvikler en grunnleggende forståelse kulturene i mellom, og har et stort og utvidet nok indre landskap til å inkludere mennesker med andre logikker enn en selv i sine innerste sirkler. En tanke man med fordel kan ha i bakhodet i en slik refleksjon, er at alle samfunn som historisk sett har vært isolert fra andre innflytelser (les : land uten inputt fra andre land) med tiden utvikler et eget unikt sett med forståelsesrammer som naturlig nok kan skille seg fra andre forståelsesrammer i andre samfunn. Hovedpoenget er at disse rammene kun er logiske dersom de er plassert i sin rette kontekst (trolig blant likesinnede fra samme samfunn). Pakistansk kultur er mest sannsynlig sett på som mer "logisk" i Pakistan enn i Norge, men dette betyr ikke av den grunn at den Norske kulturen på noen måte er hevet over den Pakistanske eller motsatt. Det viktige er at vi legger bort våre egne kulturelle logikker i møte med andre kulturer. Begge parter må benytte seg av (det misbrukte) prinsippet om integrering; som i motsetning til assimilering "det å gjøre lik" henviser til en prosess, helst en toveisprosess, der flere kulturer tilpasser seg hverandre. Det vil ikke si at den kulturelle baggasjen til innvandrere eller minoriteter skal legges til side ved ankomsten til et nytt land, for eksempel. En ny baggasje må til.

Min verden vs. din verden


Pattanaik skisserer to forskjellige verdener av mening. Den ene er "my world" som er en subjektiv verden basert på følelser - en verden av personlig karakter som er tros - og mytebasert. Den andre er "the world" som på sin side er objektiv, logisk, universell, og fakta - og vitenskapsbasert. Begge disse verdenene består av sin egen logikk som må ses på basis av sin egen kontekst ikke i ens egen kulturelle logikk. Videre sier han

" You see, both the paradigmes are human constructions. They are cultural creations, not natural phenomenan. And so the next time you meet someone, a stranger, one request: understand that you live in an subjective truth, and so does he. Understand it. And when you understand it you will discover something spectacular. You will discover that within infinite myths, lies the eternal truth. Who sees it all? Veruna (the sea-god) has but a thousand eyes. Indra (the sky-god) a houndred. You and I- only two."

Det er viktig å forstå at begge verdenene består av mønstre som er konstruert av mennesker, og at begge disse lever i en subjektiv sannhet. Sannhet kommer altså ann på øyet som ser. La oss slutte å dømme eller moralisere hverandre og heller legge til rette for forståelse.

Minste motstands vei

Er det flere enn meg som har lagt merke til at en del mennesker i Norge i dag har problemer med å følge den minste motstands vei? Med det mener jeg å ta valg som gjør at livet flyter uanstrengt, slik at man slipper å "slite" i hverdagen. Det virker som om at vi har en "verdiskala" som måler menneskers dyktighet ut i fra hvor mye vi anstreger oss og sliter oss gjennom det vi gjør. Jo mer vi sliter, jo mer kan vi slappe av med god samvittighet. De som tiltrekker seg rikdom, glede og gode ting uanstrengt er vi ofte misunnelige på, og disse blir sett ned på av mange. Hvor kommer denne motstanden mot å ta det litt med ro; "stresse ned" som vi sier? Tenk deg det selv. Vi legitimerer veldig ofte avslapning ved å ramse opp det vi har gjort den nærmeste tiden. "Nå kan jeg slappe av for nå har jeg gjort masse i dag." Her en dag leste jeg noe som jeg kjenner veldig igjen i dagens samfunn. I boka "kulturforståelse" av Jan Brøgger (2005) sier han at europeere historisk sett har gått i retning av stadig mer selvkontroll. Med tanken om den "protestantiske arbeidsetikk" toppet det hele seg. Her gikk man bort fra at kirken kunne gi syndsforlatelse. Dette på grunn av at Gud allerede har noen utvalgte blant oss, sies det her. Mennesker med suksess i arbeid og økonomi var blant disse utvalgte. Resultatet var mengder av mennesker som skulle realisere seg selv gjennom hardt arbeid; og sikre seg økonomisk suksess for å være vellykket eller blant Guds utvalgte. Derigjennom kunne man sikre seg evig liv. Videre sier Brøgger (ibid: 69):

" saken er at den protestantiske kultur har et så ambivalent forhold til
fornøyelse og avslappelse, at en ferie bare kan aksepteres dersom den bygger opp
et menneske til en større arbeidsinnsats så snart ferien er over"

Ja vi er sannelig rare, vi mennesker.

O`jul med din glede.

Her kommer jeg med et lite blogginnlegg blant girilanderet, nissene, englene, de lilla lysene, juledukene, kalendrene og alt det andre koselige dere mest sannsynlig omgir dere med. For de av dere som nå tenker "ååå, har har hun en mening om dette også!?" så stemmer jo det, men jeg har ingen intensjoner om å ødelegge førjulstiden eller julen for noen av oss. Jeg ønsker bare å komme med en liten formaning om å ikke slenge seg på alle de materialistiske "julegavetogene" nå som julegavene skal handles (eller er det bare jeg som ikke er ferdig med dem?). Det finnes et mylder av etiske julegaver, og det synes jeg er en topp greie. En av disse "ikke-materialistiske" togene man kan hoppe seg på er Sorgenfris (gateavisa i Trondheim) julebok. Dette er en billig gave til de som har alt av ting og trenger litt intellektuell føde. For 100 kroner gir du en fin gave til en i din omgangskrets, mens du samtidig gir 50 kroner av prisen til en av Sorgenfris selgere. Det er det jeg på godt norsk vil kalle en god deal.

Hvorfor bare glede èn mottaker med julegaven når du kan glede to?

Kjøp sorgenfriboka hos en selger i Trondheim (kan evt. kjøpe for dere som er interessert)

VG Nett - Tett på nett

 

VG Nett - Tett på nett

 

I forbindelse med Kerry Max Cooks norgesbesøk i november, ble det i tillegg til en rekke foredrag rundt om i landet holdt et nettmøte på VG-nett. Selv er jeg av de heldige som har hatt æren av å ha vært på et av hans foredrag, den 18. november for å være helt nøyatktig. - En dag som for resten av mitt liv vil stå som en påminnelse på  viktigheten av å leve livet fullt ut og å være til stede for mennesker man er glad i. På nettmøtet viser han atter en gang at han har enorm innsikt og visdom.

Bakgrunnen for hans historie, er at han som 19-åring ble tildelt dødsstraff for et drap han ikke hadde begått. Han ble satt på dødscelle i et av USAs verste fengsler i Texas der han tilbrakte 22 år av hans liv. 11 dager før han skulle få dødsstraffen ble han imidlertid benådet.

Uten at jeg skal gå inn på det i detalj her, har Cook blitt utsatt for meget dårlig politi – og etterforskningsarbeid. For det første hadde de ingen konkrete bevis, sett bort fra et fingeravtrykk som ble plassert på offerets dør tre dager før ugjerningen skjedde. For det andre ble drapsvåpenet funnet i offerets klesskap lang tid etter han ble fengslet. Listen kunne fortsatt i det uendelige. Et viktig poeng som han på vaktla på foredraget er imidlertid at jo flere flere bevis han fikk ført bort fra seg selv, jo større innsats la mektige mennesker i å få han drept. Han fortalte under foredraget at en av de første opplevelsene fra fengslet var en gruppevoldtekt med han selv som offer. Dette skulle dessvere bli starten på 22 år med tortur og en kamp for livet både psykisk og fysisk.

Det som fascinerer meg mest ved denne mannen, er hans evne til å tilgi og ha glede over livet, tross alt det forferdelige han har vært gjennom. “Dersom vi har (negativt) fokus på fortiden”, sier han, “mister vi fokuset på fremskritt”. I stedet for å ha negative tanker om fortiden burde vi heller bruke krefter på å kjempe for at dette ikke skal skje med andre, påpeker Cook. Dette er altså ikke en mann med stor selvmedlidenhet:

 

“I am not angry and I do not live my life in despair because if I allow myself to dwell on that then I must think of all those who didn't make it out. I am just so happy to be here and out of that place. there is no time for negative reflection as I am raisng my son at thaht keeps me in a happy place.”

Her har de fleste av oss mye å lære. Senere i nettmøtet utdyper han dette og sier at hat kun skader en selv, og at hans evne til å tilgi, er den eneste reelle friheten han har. Dette sier altså en mann som i 22 år av sitt liv og også store deler av barndommen kun har opplevd grov vold og ondskap. Det er rørende å høre han snakke om kjærligheten for sønnen, hvor høyt han elsker livet og friheten han nå har.

“My outlook on life is a very positive one. After loosing so much I can appreiciate so little. My life is my son. I love life, the world, and all the people in it.”

Jeg har ikke ord som beskriver den enorme respekten og æren jeg føler for Kerry Max Cook. Han er en stor mann med et stort hjerte.

Hakk i plata?

Jeg likte sammenligningen min med den spinnende vinylplata så godt, at jeg velger å holde meg til den. Denne gangen ønsker jeg å sette fokus på hva vi kan gjøre hvis det har gått "hakk i plata" i livene våre. La meg forklare hva jeg mener: noen ganger har vi kommet i den situasjonen at flyten av mennesker og omstendigheter i livene våre er negative, og at negative hendelser gjentar seg gang etter gang. Kort forklart er en slik tilstand preget av et mønster av negativitet. Alt ser mørkt ut, og plata spiller det samme ordet om og om igjen. Etter min mening er det mange måter å komme seg ut av et slikt uføre på. Det første man bør gjøre er å anerkjenne at det er uønskede momenter i ens liv som gjenntar seg. Det andre er å ta kontroll over livet sitt ved å ta inover seg at man har et ansvar forå løse opp i dette selv. Det er noe med dette å innse at livet ikke er noe som skjer med en, men noe vi skaper selv. Personlig tror jeg at det man sender ut av signaler (tanker om seg selv og sin egen verdi, "jeg fortjener ikke bedre," for eksempel) gjør at man mottar mer av det samme signalet (mer av det som gjør at du føler at du ikke fortjener bedre). Ved å snu om på dette signalet ved å verdsette seg selv som person, vil dette bli snudd. Altså: Hvis det er hakk i plata, må vi sette på en annen plate, vi må "tune" oss inn på en kanal som fører oss en mer positiv vei. Send ut positive signaler om deg og ditt eget liv og du mottar positive signaler om deg og ditt eget liv. Hvis dette vanskelig lar seg gjøre, må du skifte ut de elementene som ikke lar dette gjennomføres. Det tredje du bør innse er at det er vanskeligere å ikke gjøre dette enn å faktisk gjøre det. De første månedene med positiv tenkning kan bli harde, fordi vi er vant til å pepre oss selv med negative tanker og handlinger hele tiden. Men når dette først blir en vane, kommer du ikke til å angre på at du tok det store steget i riktig retning. Du vil oppleve at du har masse positivt i deg: glede, harmoni, energi, kjærlighet og rikelig med overskudd til å gi til andre. For jo mer du tar vare på deg selv, jo mer har du å gi av til andre. Dette betyr ikke at når du har gjennomgått denne prosessen, vil du aldri ha nedturer i livet, det betyr at det tar kortere tid å snu de negative tankene og hendelsene som kommer inn i livet ditt.

Jeg håper dette kan inspirere noen av dere til å bli bevisst på hva dere sender ut av "signaler." Det verste man kan gjøre med negative tanker og hendelser, er å sette lokk på dem (da koker det til slutt over). Ved å rette søkelyset på dem og snu dem til noe positivt, vil de fordufte som dugg for solen.

Ha en fortsatt FANTASTISK dag!