søndag 6. september 2009

"Alt er relativt"

Den følgende skildringen er inspirert av en selvopplevd hendelse:

Du sitter i en interessant diskusjon, samtalen flyter fint, og du og samtalepartneren avløser hverandres argumenter harmonisk og på høflig vis. Begge kommer dere til med deres argumenter, og alt er fryd og gammen. Ettersom diskusjonen utvikler seg fra å være en relativt tilbakelent samtale, til en mild krangel med til de grader usaklige argumenter og tomsnakk, tenker du at NÅ, nå skal jeg jammen meg vise denne idioten hvem som sitter med kunnskapen! Du fyrer av et knall-argument av dimensjoner, en ubestridelig faktaopplysning- som på ingen måte kan slå tilbake på deg. Du studerer inngående motpartens kroppsspråk- det er som om tiden står stille , tenker du der du sitter og nistirrer på personen på den andre siden av bordet. Du synes du ser en rykning i vedkommenes panne. Han eller hun skifter stilling i stolen, klør seg i håret og slipper luften ut gjennom nesen. Du på din side er spent men allikevel lykkelig overbevist om at seieren er din. Det er over nå. Punktum finale. Finito. Slutt. Eller? Etter en tidsperiode du vurderer som minst 30 sekunder, åpner vedkommende munnen.

"Nåja" begynner han eller hun med en bestemt tone.
Hjertet ditt slår raskere nå. Du kjenner du blir fuktig i hendene og at svetten piper fram i pannnen. Så hadde du ikke vunnet allikevel. Etter en stund retter du igjen oppmerksomheten mot personen foran deg, setter inn et (etter alt å dømme) spørrende blikk, og venter i spenning. ------------ Tiden går og ingenting blir sagt. Du føler du må si noe, og prøver med et nervøst kremt. Vedkommende ser umiddelbart opp, trekker pusten dypt, og sier: "Alt er relativt."


Er det bare meg, eller har denne frasen gått fra å være noe veldig fornuftig å si, til å bli noe totalt meningsløst? Jeg har inntrykk av at dette ordtaket har blitt en slags intellektuell måte å si `det vet jeg ikke` eller `du har rett, sånn er det` på. At for å unngå å tape ansikt, svarer man "alt er relativt":P Jeg mener, du har en diskusjon med noen om at nyere målinger med generaliserbart resultat (resultat som med stor sikkerhet gjelder for hele befolkningen) viser at mange arbeiderne stemmer FrP og at mange med høyere utdanning stemmer SV, så svarer motparten "nåja. Alt er relativt." Det går rett og slett ikke. Du kan ikke si at du "synes" at dette er noe som ikke stemmer. Du kan si at dette ikke betyr at
alle arbeidere stemmer FrP, selvfølgelig, at det finnes unntak fra regelen. Men du kan ikke "synes" at resultater som har blitt satt opp mot kompliserte matematiske tester ikke stemmer. At resultatet er relativt. Hvis det er et faktum at det er flere kvinnelige enn mannlige studenter på arkeologi, går det ikke ann å motbevise det ved å si at "alt er relativt."

Noen ganger er det best å krype til korset, og innrømme at man tar feil :D

1 kommentar:

  1. Det du sier stemmer veldig godt, jeg har bare ikke tenkt over det før:P

    Og jeg fikk siste setningen i innlegget ditt til å bli:"Noenganger er det best å krype til korpset..." Litt tidlig på morran for meg!

    Det blir spennende å følge med på bloggen din, Malene:) Oppdater facebookstatus hver gang du har nytt innlegg:)

    Mange klemmer fra Linn, Jonas og Tor André:)

    SvarSlett