Om å tro at man er noe

Det kan diskuteres om Gro Harlem Brundtland hadde rett da hun uttalte at det er typisk norsk å være god. Man kan argumentere for og imot om dette stemmer, og i min mening er det i seg selv uinteressant. Det som i større grad interesserer meg, er den store mengden latterliggjøring dette utsagnet førte til. I manges mening streifer hun her inn på nordmenns selvgodhet på sitt verste. Jeg synes imidlertid at denne reaksjonen i selg selv er mer særnorsk enn Brundtlands utsagn som sådan. Det Bruntland her gjorde var å gi uttrykk for nordmenns dyktighet. I overført betydning kan dette betegne individets særegenhet og unikhet. Hun sa at nordmenn har noe å bidra med, og til og meg at noen nordmenn er bedre i enkelte ting enn andre. Hvorfor skal dette i seg selv vekke så store reaksjoner? Faktum er at noen alltid vil være bedre i noe enn andre, som igjen kan være bedre enn en annen i noe annet. Alle mennesker har noe å bidra med, men alle kan ikke være flinke til det samme. Hvorfor raser så mange mennesker når de hører utsagn som dette? Aksel Sandemose kalte tendenser som dette "janteloven," Tor Jonsson "bygdedyret." Uansett hva man kaller det, er budskapet at mennesker aldri skal tro at de flinke til noe. Man kan gjerne være klar over sin egen dyktighet, men man skal for all del ikke gi uttrykk for det. Man skal ikke tro at man er bedre enn andre til noe.

Dypest sett tror jeg slike holdninger som dette er basert på sjalusi og dårlig selvbilde. Noen mennesker ser seg nødt til å rakke ned på andre for at de skal føle seg bedre med seg selv. De fleste som har interesser som faller litt på siden av hva flertallet er interessert i, får ofte holdninger som dette kastet over seg. Jeg selv har møtt mennesker som etter de fikk vite at jeg er aktiv i Amnesty nærmest rakket ned på meg ved å komme med hint om at jeg ikke skulle tro at jeg kune bidra med noe for å "redde verden." Og for å ha det sagt: JA jeg tror at jeg (som alle andre) har noe positivt å bidra med, og kanskje mitt bidrag er handlinger og ønsker om en bedre verden. Mennesker burde utvide sitt indre landskap til å la mennesker få tro at de er noe. De som har problemer med dette, burde i stedet for å ta fra mennesker sin tro på seg selv, finne det positive de kan bidra med til verden.