Hvor forsvinner det vi gir til andre?

I den vestlige verden som vi i Norge er en del av, lever mange i en overflod av materielle ting. Av alle tingene vi skulle ønske å ha kontroll over og stort kvantum av, er pengene av de viktigste for mange. I min mening blir det i samfunnet forøvrig lagt større fokus på enkeltindividets indiviuelle prosjekt for å skaffe seg de ressursene som trengs livet (inkludert mye penger og et lykkelig liv), og mindre på hva hver enkelt kan gjøre for andre. Kanskje vi hadde fått et mer empatisk samfunn dersom man anså at det å gi av seg er en gave til både en selv og den en gir til?

Nå er jeg selvfølgelig klar over at mange i Norge i dag med glede gir av seg selv til andre, men jeg har inntrykk av at mange av de som ikke er gavmilde lar være å gi i frykt for at det en gir til andre er noe man ikke vil se igjen. For er det egentlig slik at det man gir til andre blir borte? Et uttrykk for noe en har mistet? Fungerer dette på samme måte som den velkjente leken fra barnehagen der vi begynner med en god mengde sand i hendene og sier "så mye hadde jeg," for så å kaste sanden opp i lufta, snu hendene og fange restene av sanda vi gav bort? På det åndelige/alternative planet er jeg personlig av den overbevisning at alt vi med glede gir av oss selv er noe vi før eller siden vil få glede av i våre egne liv. For meg betyr dette at dersom man gir mye til andre, vil man også få mye i sitt eget liv. For de av dere som ikke er åpne for slike forklaringsmodeller, kan det være nok å anerkjenne at det man gir til andre påvirker en selv på en positiv måte. Wayne W. Dyer (2006:62) sier i sin bok "Tankens kraft" at del forskning på dette området tyder på følgende:

"Gode gjerninger rettet mot andre mennesker styrker immunsystemet og øker serotoninnivået (i kroppen)."

Serotonin er et stoff som beskytter oss mot stress, er godt for hjertet og bra ved migrene. Det er også verdt å merke seg at mennesker med depresjoner har et lavt nivå av serotonin i kroppen. Det å gi til andre kan altså ha en positiv effekt på ens lykkefølelse i tillegg til at man får et sterkere immunsystem. Kanskje er det allikevel ikke slik at de gavene en gir til andre blir borte? I tillegg til ens egen tilfredshet med å ha gitt til en annen, styrker en også sin egen grad av lykke i sitt eget liv.

Har du gitt noe av deg selv til en annen (deg selv) i dag?